Kommune 5528 · Troms

Solceller i Dyrøy — hva gir et anlegg her?

Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Brøstadbotn gir om lag 6 000 kWh i året, altså 595 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 46 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 11,9 kN/m², mot 5,5 i kommunetabellen.

Beregnet for kommunesenteret Brøstadbotn (69.0886° N, 17.6947° Ø, 59 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.

10 kWp sør, 30°

5 950 kWh/år

595 kWh/kWp · ±6 % mellom år

100 kWp øst–vest, 10°

46 200 kWh/år

462 kWh/kWp på flatt tak

Stedlig snølast s_k

11,9 kN/m²

Tabellverdi 5,5 kN/m²

Produksjon måned for måned

Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Brøstadbotn produserer mest i juni (1 254 kWh). November til februar gir til sammen 0,4 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 23,4 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 858 kWh/m² per år.

Produksjon (kWh)Tapt til snø

Vis månedstabellen

Måned	10 kWp sør (kWh)	100 kWp øst–vest (kWh)	Innstråling (kWh/m²)	Snø og smuss
Januar	0	1	0,4	90,0 %
Februar	13	13	21,1	93,2 %
Mars	83	194	72,1	88,0 %
April	393	1 924	123,0	65,9 %
Mai	1 214	9 818	151,5	12,9 %
Juni	1 254	11 649	142,1	1,0 %
Juli	1 197	10 556	137,1	1,0 %
August	933	7 500	107,8	1,0 %
September	565	3 463	63,3	1,0 %
Oktober	290	1 080	36,9	13,0 %
November	10	38	2,5	39,6 %
Desember	0	0	0,0	0,0 %
År	5 953	46 236	858	23,4 %

Villa og næringstak

	Villa: 10 kWp sør, 30°	Næring: 100 kWp øst–vest, 10°
Årsproduksjon	5 953 kWh	46 236 kWh
Spesifikk avling	595 kWh/kWp	462 kWh/kWp
Beste måned	juni	juni
Andel november–februar	0,4 %	0,1 %
Høyeste timeeffekt	9,0 kW	62,6 kW
Snø- og smusstap	23,4 %	22,2 %
Sum tap	32,8 %	35,7 %

Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.

Snølast ved Brøstadbotn

Stedlig karakteristisk snølast på mark er 11,88 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 0 og 82 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Dyrøy ved 13 moh. er 5,5 kN/m², så den stedlige verdien er 6,4 kN/m² høyere.

Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.

Solkraft i Dyrøy

Hverken Elhub (per 17. september 2026) eller NVEs oversikt over solkraftanlegg (per februar 2026) har solkraft registrert i Dyrøy. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes solceller i kommunen; oversiktene fanger ikke alle små anlegg.

Klimagassutslipp i Dyrøy

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 15 877 tonn CO₂-ekvivalenter fra Dyrøy i 2024, 14,8 tonn per innbygger. Det er 19 % høyere enn i 2009. Største sektor er sjøfart.

Sektor	Tonn CO₂-ekv. (2024)	Andel
Sjøfart	11 256	70,9 %
Veitrafikk	1 812	11,4 %
Jordbruk	1 740	11,0 %
Oppvarming	408	2,6 %
Annen mobil forbrenning	315	2,0 %
Avfall og avløp	189	1,2 %
Produkter med fluorgasser	157	1,0 %
Luftfart	0	0,0 %
Totalt	15 877	100 %

Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.

Sjekk ditt tak i Dyrøy

Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Brøstadbotn. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.

Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.

For kommuner og fylker

Vis sanntidsproduksjonen på deres egne sider

Jobber du i Dyrøy kommune, i fylket eller i et energiselskap? Ta med live solenergi-tall rett inn på nettsidene deres. Lim inn linjene under — widgeten oppdaterer seg selv, og den er gratis.

<iframe src="https://solkart.no/embed?kommune=Dyr%C3%B8y"
        width="360" height="220" frameborder="0"
        title="Live solproduksjon i Dyrøy">
</iframe>

Velg et annet område eller se hvordan den ser ut →

Regn på ditt eget prosjekt

PV-produksjonsberegning →Regn på ditt eget tak: helning, retning, flere flater, P90 Stedlig snølast →s_k for tomta etter NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2)Snøtap for solceller →Månedlige snøtap for din helning og montasje Terrengkategori og terrengform →Vindlast etter NS-EN 1991-1-4, per sektor Sol og horisont →Når fjellet tar sola, og hva skyggen koster TMY Norge →Timedata for PVsyst og energisimulering

Kommuner i nærheten

Alle kommunene i Troms står på fylkessiden for Troms. Se også alle kommuner.

Kilder og forbehold

Produksjon: Solkart PV-produksjonsberegning (GET /api/pv/calc), SunPoint V6 ens_tmy30 (NORA3+SunPoint 1991-2020), terrenghorisont V3 terrain (DTM10). Parametre: 10 kWp, 30°, sør (asimut 0) og 2 × 50 kWp, 10°, øst og vest; systemtap 5 %, krystallinsk silisium, ventilert montasje, stedlig snø- og smusstap. Hentet 2026-09-18.
Snølast: Solkart stedlig snølast (GET /api/snowload/calc), SINTEF prosjektnotat 102027401 v2 (2022), seNorge SWE 1×1 km via NVE GridTimeSeries (gts.nve.no), 1976-1-1 → 2026-9-18, døgnverdier; 3 × 3 celler, 50 års returperiode, variabilitetsfaktor 1,5. Tabellverdi fra NS-EN 1991-1-3 NA tabell NA.4.1(901).
Installert effekt: Elhub Energy Data API, datasettet INSTALLED_CAPACITY_PER_METERING_POINT_TYPE_GROUP_MUNICIPALITY_DAILY (solar), per 17. september 2026. Lisens: CC BY 4.0.
Antall anlegg: NVE, installert solkraft per fylke og kommune (datasett per februar 2026), summert over næringsgrupper. Fordelingen husholdning/næring av effekten er NVEs andel lagt på Elhubs sum.
Klimagassutslipp og innbyggere: Miljødirektoratet, klimagassutslipp i kommuner (Utslippsstatistikk for alle kommuner, versjon 2026-04-21); befolkningstall fra SSB via samme fil.
Kommunesenter: Wikidata (P36), kontrollert mot Geonorge kommuneinfo; kommunenavn fra SSB Klass (standard for kommuneinndeling).

Produksjonstallene er P50-verdier for et typisk meteorologisk år (1991–2020) i ett punkt. Enkeltår varierer, og skygge fra bygg og trær er ikke med. Tak lenger fra kommunesenteret kan ha helt andre forhold, særlig i store kommuner med fjell og daler.
Snølasten gjelder mark ved punktet og er ikke en prosjekteringsverdi for et bestemt bygg; formfaktorer og fonn kommer i tillegg.
Effekten er Elhubs registrerte kapasitet på måledagen, mens antallet anlegg er NVEs telling fra februar. De to kildene er hentet på ulike datoer og teller ikke helt det samme.
Tallene er retningsgivende estimater, se bruksvilkårene.

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller