Stedlige snøtap- og soilingverdier som alternativ til tabellene i NS 3031:2025 —
beregnet med samme modell som standardens tabeller bygger på (IFE/Marion-metoden,
IFE/E-2024/005), men kjørt med lokale seNorge-snødata for din adresse, faktisk
helning, orientering og montasje. Standardtabellene gjelder kun sørvendte tak i 16 byer,
avrundet opp til nærmeste 5 % — her får du finere verdier for hele Norge, med P10–P90.
1 · Velg punkt
Klikk i kartet eller søk.
2 · Anlegget
Henter 35–70 års snødata fra NVE for kilometerruten din — tar noen sekunder.
Resultat
–
årlig produksjonstap til snø + soiling (innstrålingsvektet middel)
–Tapt innstråling, kWh/m²/år
–Verste måned (middel)
–Snødekkede døgn/år (middel)
–År i grunnlaget
–seNorge-celle (moh.)
Månedlige tapsfaktorer
Måned
Snøtap % (middel)
Median
P10
P90
Inkl. soiling
NS 3031-stil (5 %-trinn, rundet opp)
Innstråling kWh/m²
«NS 3031-stil» = våre verdier avrundet etter standardens konvensjon (opp til nærmeste
5 %, 1 % gulv i snøfrie måneder) — direkte sammenlignbar med tabellene i NS 3031:2025 /
IFE/E-2024/005. Kolonnen «Inkl. soiling» legger til 1 % støvtap i snøfrie måneder.
Slik virker beregningen — og hvorfor den kan brukes i stedet for tabellene
Tabellene for snø- og soilingtap i NS 3031:2025 er utarbeidet av IFE (Institutt for
energiteknikk) i SUNPOINT-prosjektet, med en modifisert Marion/NREL-snødekningsmodell kjørt
på seNorge-snødata og PVGIS-innstråling for 16 byer, kun sørvendte tak, i fem helningsklasser,
avrundet opp til nærmeste 5 % (IFE/E-2024/005, Øgaard & Seiffert 2024 — åpent
publisert). Denne tjenesten kjører samme modell med samme koeffisienter — men for
din faktiske kilometerrute, helning, orientering og montasje:
Snødata: seNorge/NVE døgnserier (nysnødybde, snødybde, temperatur) for 1×1 km-cellen,
1957–i dag — samme datakilde som standardens tabeller.
Innstråling: vår norske TMY (NORA3+SunPoint, stasjonsvalidert) transponert til
panelflaten for faktisk helning/asimut.
Modellen: nysnø ≥ 1 cm/døgn dekker panelet; snøen klarerer når temperaturen
overstiger −innstråling/80 (Marions glidekriterium); glidehastigheten avhenger av helning
og snølagets tykkelse med Øgaards norsk-validerte koeffisienter (0,40/0,06 for lav
helning, 0,30/0,05 for skråtak, 0,60 frittstående; dokumentert < 11 % feil i totaltap
på norske takanlegg, < 0,5 pp for frittstående — Øgaard 2022, IEEE J. Photovoltaics).
Validering mot standarden: kjørt for IFE-rapportens byer og helninger treffer
tjenesten tabellverdiene med gjennomsnittlig avvik ~4 prosentpoeng — i hovedsak innenfor
ett 5 %-tabelltrinn (avvik størst i maritimt 0 °C-klima, der også standarden oppgir størst
usikkerhet).
Det tabellene ikke gir deg: andre orienteringer enn sør, frittstående/flatt-tak-
montasje, steder utenfor de 16 byene, finere enn 5 %-trinn, og år-til-år-spredning
(P10–P90) — snøtap varierer typisk mer enn ±10 prosentpoeng mellom år.
Begrensninger: modellen dekker ikke snøfangere, skygge fra nabobygg/terreng,
varmelekkasje fra bygget eller fasademontasje; i kyststrøk med mange døgn nær 0 °C er
usikkerheten størst (bruk P90 for konservativ vurdering). Ingeniørmessig skjønn kreves —
verdiene er beslutningsstøtte og dokumentasjonsgrunnlag.
Snøtap for solceller gir månedlige snø- og smusstap i prosent for et solcelleanlegg på din adresse, med din helning, orientering og montasje, regnet med samme modell som tabellene i NS 3031:2025 bygger på (IFE/Marion) på NVEs seNorge-data fra 1991. Et skråtak på 30° mot sør i Oslo taper for eksempel 6,3 % på årsbasis og 48 % i januar. Gratis.Modellen er validert mot IFE på månedsnivå (middelavvik 4,3 prosentpoeng) · API: GET /api/snowsoiling/calc
Metode. Marion/NREL sin snødekningsmodell med Øgaards norske koeffisienter (IFE/E-2024/005) kjøres dag for dag på seNorge-serien for cellen: nysnø legger seg på modulene, snøen glir av når temperatur og innstråling tillater det, og tapet vektes med innstrålingen i modulplanet fra TMY Norge. I snøfrie måneder legges et smussgulv på 1 % til.
Vanlige spørsmål
Hvorfor avviker verdiene fra tabellen i NS 3031?
Standardens tabell gjelder 16 byer, bare sørvendte tak, og er rundet opp til nærmeste 5 %. Her brukes lokale snødata for din celle, faktisk helning, orientering og montasje. Verdien avrundet etter standardens konvensjon vises ved siden av, til sammenligning.
Hva betyr P90 her?
Tapet som overskrides i 10 % av årene, altså de verste vintrene. Bruk P90 når du vil vite hva en dårlig vinter kan koste.
Gjelder dette flate tak og frittstående anlegg?
Ja. Velg skråtak, frittstående stativ eller flatt tak med lav vinkel; koeffisientene er forskjellige for hver montasje.
Tar modellen hensyn til snøfangere og skygge?
Nei. Snøfangere, skygge fra nabobygg, varmelekkasje fra bygget og vertikal montasje er utenfor modellen, og krever ingeniørmessig skjønn.
Samme beregning via API
GET /api/snowsoiling/calc gir de samme tallene som JSON. Parametre, ekte svar og feil står i dokumentasjonen; kom i gang tar ett minutt.
Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.