En solpark kan gi grunneieren en ny inntekt fra arealer som gir lite i dag, og utbyggeren fornybar kraft nær forbruket. Her er reglene, tallene og stegene, og hvordan du finner ut hva som får plass på eiendommen før noen bruker penger på konsulenter.
Oppdatert 14. november 2026 · EnergiSmart Norge AS
Kort svar
Siden 1. juli 2025 trenger en solpark på land ikke konsesjon fra NVE når den er på inntil 10 MW (vekselretternes ytelse, om lag 15 MWp). Da behandler kommunen saken etter plan- og bygningsloven, med reguleringsplan eller dispensasjon fra arealformålet. NVE regner om lag 13 dekar per MW og en produksjonskostnad på om lag 53 øre/kWh for bakkemontert solkraft. Nettilknytning, arealformål, dyrka jord og naboer avgjør oftest om parken blir bygget.
Kilder: energilovforskriften § 3-1 (FOR-2025-02-06-160); NVE, Kostnader for kraftproduksjon (2026); Landbruksdirektoratet, rapport 21/2024.Kilder: Lovdata; NVE (gjengitt i Landbruksdirektoratets rapport 21/2024); NVE/NTB 19.10.2026.
Energilovforskriften § 3-1 sier at «solkraftanlegg på land er ikke konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er inntil 10 MW». Grensen måles på vekselretternes ytelse (AC), ikke på panelene (MWp). Endringen gjelder fra 1. juli 2025; før det fulgte konsesjonsplikten spenningen, så nesten alle parker med høyspent trengte konsesjon.
| Inntil 10 MW | Over 10 MW | |
|---|---|---|
| Hvem behandler | Kommunen, etter plan- og bygningsloven | NVE, etter energiloven (anleggskonsesjon) |
| Arealavklaring | Reguleringsplan, eller dispensasjon fra arealformålet (pbl. § 19-2) | Melding, utredningsprogram og konsesjonssøknad; arealplanene veier tungt |
| Konsekvensutredning | Når anlegget kan få vesentlige virkninger | Etter utredningsprogram fra NVE |
| Byggesøknad | Ja, til kommunen | Detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan til NVE |
| Veileder | Kommunens planveileder og forhåndskonferanse | NVE, «Krav til konsesjonssøknader for solkraftverk» (oppdatert 13.08.2026) |
Fra 1. juli 2025 har kart- og planforskriften også et eget underformål for solkraftanlegg i kommuneplan og reguleringsplan. Hele prosessen for en park under grensen står i guiden om solpark under 10 MW.
NVE regner om lag 13 dekar per MW, ut fra radavstanden i innmeldte prosjekter, og anslo i 2024 at et anlegg på 10 MW (om lag 15 MWp) beslaglegger rundt 200 dekar. De fleste prosjekter planlegges med 4–9 m mellom radene. Skal det kjøres maskiner mellom radene, med 20 m radavstand, tredobles arealet.
| Sted | Sør, 25°, kWh per kWp | 14 MWp, GWh per år | Husholdninger |
|---|---|---|---|
| Kristiansand | 1 061 | 14,9 | ca. 1 000 |
| Oslo | 948 | 13,3 | ca. 900 |
| Trondheim | 805 | 11,3 | ca. 770 |
Kapasitet i nettet er ofte det som avgjør tidsplanen. Fra 1. januar 2025 skal nettselskapet modenhetsvurdere forespørsler på 1 MW eller mer etter sju kriterier: prosjektbeskrivelse, reelt behov, tidspunkt, bindende framdriftsplan, status for tillatelser og avtaler, lokalisering og finansiering (NEM-forskriften § 3-4). Modne prosjekter får reservert kapasitet eller plass i kø etter når de leverte tilstrekkelig dokumentasjon, og reservasjonen kan trekkes tilbake om framdriften stopper opp.
Kilder: Lovdata, FOR-2019-10-24-1413 kap. 3; Energidepartementet 22.12.2025; Statnett 31.03.2025.
NVE anslår produksjonskostnaden for bakkemontert solkraft over 1 MW til om lag 53 øre/kWh (2025-kroner, 40 års levetid, 6 % rente), ned fra 66 øre i 2024. Til sammenligning var spotprisen i timene sola produserte i 2023–2025 i snitt 51 øre/kWh i NO1 og 62 øre i NO2. Det gjør solparker til et regnestykke med små marginer, der disse faktorene betyr mest:
I Solpark regnes økonomien med strømprisbaner fra NVE og markedet, slik at du ser hvordan nåverdien endrer seg med prisen.
Det finnes lite offentlig informasjon om hva grunneiere får betalt. Landbruksdirektoratet skrev i 2024 at det «vet lite konkret om det økonomiske utbyttet som grunneiere tilbys». I det ene offentlige eksempelet direktoratet fant, med en kommune som grunneier, var leien om lag 25 ganger leien for utmarksbeite, rundt 350 kr per dekar i året i 2020-kroner. Avtalen betyr mer enn tallet:
Stortinget vedtok i 2023 at omdisponeringen av dyrka jord skal under 2 000 dekar i året innen 2030; i 2025 ble 1 793 dekar omdisponert. Solpark på dyrka mark krever dispensasjon etter jordlova § 9. Landbruksdirektoratet ga i 2023 dispensasjon til midlertidig bruk av 15 dekar fulldyrka jord i 25 år, med sauebeite under panelene, fordi arealet var inneklemt av veg, bebyggelse og bane og kunne tilbakeføres.
Agri-PV, der jordbruket fortsetter mellom eller under radene, kan gjøre saken lettere. Landbruksdirektoratet viser til den tyske DIN SPEC 91434, der infrastruktur skal utgjøre under 10–15 % av arealet. I skog betyr hogst og skygge fra kantskogen mye; i Solpark kan du regne ut hvor bredt hogstbeltet bør være.
Kilder: Statsforvalteren i Vestland; Landbruks- og matdepartementet 15.06.2026; Landbruksdirektoratet, vedtak 04.05.2023 og rapport 21/2024.
Naboer og gjenboere skal varsles før byggesøknaden sendes (pbl. § 21-3), og en reguleringsplan har egne krav til medvirkning. Det som oftest skaper motstand er landskap og synlighet, gjenskinn, lyd fra transformatorer og vekselrettere, inngjerding og tap av friluftsområder. Erfaringene fra de første parkene er at åpne løsninger med lave gjerder demper konflikter. Alt dette kan regnes ut og vises på forhånd:
En naboside lages fra parkdesignet i Solpark og viser hva parken betyr der folk bor: om de ser den fra huset, før- og etterbilder, lyd, gjenskinn, natur, ulemper og fordeler, spørsmål og svar, og et skjema for innspill som går til utbyggeren. Utkast og forhåndsvisning er gratis; publisering koster 1 000 kr eks. mva per side (se priser).
Solpark er et prosjekteringsverktøy i nettleseren (beta). Grunneier og utbygger kan se på det samme kartet og de samme tallene før noen bruker penger på konsulenter. Arbeidsflaten har ni steg:
Velg eiendommen i kartet og se byggbart areal, antall MW, produksjon og økonomi på noen minutter.
Ikke hvis den er på inntil 10 MW (vekselretternes ytelse). Da behandler kommunen saken etter plan- og bygningsloven. Over 10 MW behandler NVE den.
NVE regner om lag 13 dekar per MW, og om lag 200 dekar for 10 MW. Radavstand, stativ, terreng og det som må holdes unna, avgjør.
Grensen gjelder vekselretternes ytelse. Etter NVEs erfaring er forholdet mellom MW og MWp høyst 1:1,5, så 10 MW kan svare til om lag 15 MWp.
NVE anslår om lag 53 øre/kWh i produksjonskostnad for bakkemontert sol over 1 MW. Investeringen avhenger av størrelse, terreng, avstand til nettet og infrastruktur.
Det finnes lite offentlig informasjon. I ett offentlig eksempel var leien om lag 350 kr per dekar i året (2020-kroner). Vilkårene i avtalen betyr like mye som tallet.
Det krever dispensasjon etter jordlova § 9, og jordvernmålet er strengt. Agri-PV og arealer som er inneklemt av veg og bane, er enklere.
Send forespørsel tidlig. Forespørsler på 1 MW eller mer modenhetsvurderes, og modne prosjekter får reservasjon eller køplass. Under 22 kV skal nettselskapet bygge nett fram til parken.
Ja. Under 10 MW er kommunen planmyndighet og avgjør om den vil regulere eller gi dispensasjon.
Ja, før byggesøknaden (pbl. § 21-3), og en reguleringsplan har egne krav til medvirkning. En naboside gir mer informasjon enn loven krever.
Transformatorer, vekselrettere og batterier lager lyd, og panelglass kan reflektere sola. Begge deler kan regnes ut på forhånd med Støy og Blending.
Et prosjekteringsverktøy i nettleseren fra EnergiSmart Norge AS, med layout, produksjon, økonomi, miljø og utkast til søknader.
Avtalen bør si at utbyggeren fjerner anlegget og tilbakefører arealet, med økonomisk garanti. Fundamenter som kan trekkes opp, gjør det enklere.
EnergiSmart Norge AS prosjekterer og bygger solparker og batterianlegg, og hjelper grunneiere og utbyggere fra første vurdering til søknad og bygging. Fortell kort om eiendommen eller prosjektet, så tar vi kontakt innen én virkedag.
Vi kontakter deg innen én virkedag. Ingen forpliktelser.