Låvetak, fjøs, redskapshus og veksthus. Landbruket har både takarealet og forbruksprofilen som passer solceller — men også to spørsmål som må besvares før noe monteres: tåler konstruksjonen lasten, og hvor mye produksjon spiser vinteren? Begge deler kan vi regne ut for akkurat ditt gårdstun.
Installert effekt: NVEs oversikt over solkraft per fylke og kommune. Snødata: NVEs seNorge-serie. NVE-kategorien «andre» omfatter alt utenom husholdninger — landbruk, næring, industri og offentlig virksomhet samlet.
Et norsk solcelleanlegg produserer i gjennomsnitt rundt 870 kWh per installerte kWp per år. For et gårdsbruk er gjennomsnittet likevel lite verdt: forskjellen mellom en sørvendt låvevegg på Jæren og en driftsbygning i en trang østerdal er stor.
En typisk norsk låve med sadeltak har én flate mot sør-øst og én mot nord-vest, eller øst/vest. Flatene må regnes hver for seg — og noen ganger lønner det seg å bruke begge, fordi det sprer produksjonen utover dagen og gir høyere egenforbruk selv om årssummen blir litt lavere.
PV-kalkulatoren beregner års- og månedsproduksjon for et hvilket som helst punkt i Norge, med terrengskygge fra horisonten — viktig på gårdsbruk som ligger inneklemt i terrenget — og med støtte for flere takflater i samme anlegg.
Dette er det punktet som oftest stopper et solprosjekt på en gård. Solpaneler legger til egenvekt, og de endrer hvordan snø legger seg og glir av taket. Mange driftsbygninger er bygget for en annen tid og har begrenset margin i bæreevnen.
Snølasten som skal legges til grunn kommer fra Eurokoden (NS-EN 1991-1-3), som opererer med kommunevise tabellverdier. De tabellene er bevisst konservative — de må dekke det mest utsatte punktet i hele kommunen, typisk høyeste bebygde høyde. Ligger gården lavt i kommunen, kan tabellverdien være vesentlig strengere enn det stedet faktisk krever.
NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2) åpner for å bruke stedlige snødata i stedet for tabellen. Det er ofte forskjellen på om et låvetak kan bære et anlegg uten forsterkning eller ikke.
Vår snølastberegning regner karakteristisk snølast for et konkret punkt etter metoden SINTEF utviklet for Solcellespesialisten, basert på NVEs seNorge-serie i 1×1 km fra 1957 og fram til i dag. Resultatet er forankret i målinger for stedet, ikke i en tabell for hele kommunen — og kan brukes som dokumentasjon i prosjekteringen.
Snø på panelene stopper produksjonen helt så lenge den ligger. Hvor mye det utgjør over et år varierer sterkt med sted, takvinkel og montasje — fra små tap langs kysten i sør til betydelige tap i innlandet og nord. Bratte tak kaster snøen av seg raskere enn slake; panelene glir snø lettere enn papptekking.
NS 3031:2025 gir tabellverdier for snøtap. Vår snøtapsberegning kjører den samme IFE/Marion-modellen som standarden bruker, men med stedlige snødata for din adresse, takvinkel og montasjetype, og gir månedsverdier i stedet for én årstabellverdi. Det gjør det mulig å se når på året produksjonen faktisk faller bort, og veie det mot forbruket på gården i de samme månedene.
Lønnsomheten avgjøres av hvor mye av solstrømmen gården bruker selv. Strøm du bruker selv erstatter innkjøpt strøm med nettleie og avgifter; strøm du selger ut får du spotpris for. Landbruket har flere forbruk som trekker i riktig retning:
Er forbruket ujevnt fordelt over døgnet, kan batteri med intelligent styring flytte produksjon fra dag til kveld og øke andelen du bruker selv.
Landbruket har egne investeringsvirkemidler gjennom Innovasjon Norge, i tillegg til Enovas ordninger for næringsvirksomhet. Beløp, satser og vilkår endres jevnlig, og ordningene har egne søknadsfrister og krav til når arbeidet kan settes i gang. Vi gjengir dem derfor ikke her — sjekk hva som gjelder nå, eller ta kontakt, så hjelper vi til med søknaden.
EnergiSmart Norge (tidligere Solcellespesialisten) prosjekterer og monterer solcelleanlegg over hele landet, også på driftsbygninger. Send noen ord om gården — hvilke bygg, omtrentlig takflate, hva strømmen går til — så tar vi kontakt innen én virkedag med en uforpliktende vurdering.