Kommune 3224 · Akershus

Solceller i Rælingen — hva gir et anlegg her?

Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Fjerdingby gir om lag 9 500 kWh i året, altså 949 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 76 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 4,9 kN/m², mot 4,0 i kommunetabellen.

Beregnet for kommunesenteret Fjerdingby (59.9237° N, 11.0689° Ø, 150 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.

10 kWp sør, 30°

9 490 kWh/år

949 kWh/kWp · ±4 % mellom år

100 kWp øst–vest, 10°

75 600 kWh/år

756 kWh/kWp på flatt tak

Stedlig snølast s_k

4,9 kN/m²

Tabellverdi 4,0 kN/m²

Installert solkraft

800 kW

Elhub, per 17. september 2026 · 73 anlegg (NVE)

Produksjon måned for måned

Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Fjerdingby produserer mest i juni (1 632 kWh). November til februar gir til sammen 4,4 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 12,7 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 1 201 kWh/m² per år.

Produksjon (kWh)Tapt til snø

Vis månedstabellen

Måned	10 kWp sør (kWh)	100 kWp øst–vest (kWh)	Innstråling (kWh/m²)	Snø og smuss
Januar	42	122	20,6	77,8 %
Februar	110	442	48,9	76,8 %
Mars	555	3 133	113,9	48,4 %
April	1 146	8 550	136,9	10,4 %
Mai	1 586	14 243	177,9	1,0 %
Juni	1 632	15 292	186,2	1,0 %
Juli	1 436	13 391	167,0	1,0 %
August	1 230	10 225	140,5	1,0 %
September	965	6 669	107,7	1,0 %
Oktober	521	2 770	57,4	1,6 %
November	203	643	28,3	22,8 %
Desember	64	147	15,9	55,5 %
År	9 490	75 627	1 201	12,7 %

Villa og næringstak

	Villa: 10 kWp sør, 30°	Næring: 100 kWp øst–vest, 10°
Årsproduksjon	9 490 kWh	75 627 kWh
Spesifikk avling	949 kWh/kWp	756 kWh/kWp
Beste måned	juni	juni
Andel november–februar	4,4 %	1,8 %
Høyeste timeeffekt	9,5 kW	76,5 kW
Snø- og smusstap	12,7 %	10,1 %
Sum tap	22,2 %	22,8 %

Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.

Snølast ved Fjerdingby

Stedlig karakteristisk snølast på mark er 4,93 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 101 og 267 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Rælingen ved 167 moh. er 4,0 kN/m², så den stedlige verdien er 0,9 kN/m² høyere.

Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.

Solkraft i Rælingen

Elhub har 800 kW installert solkraft i Rælingen (per 17. september 2026), og NVEs oversikt over solkraftanlegg teller 73 anlegg (per februar 2026). Husholdningene står for 61 av anleggene hos NVE og om lag 536 kW av effekten; næring og offentlig virksomhet for resten. Det er nummer 20 av 21 kommuner i Akershus målt i installert effekt.

Med produksjonen over tilsvarer 800 kW om lag 760 MWh i året hvis alle anleggene var sørvendte med 30° helning. Det er et grovt anslag; faktiske anlegg har ulik retning og helning. Sanntidskartet viser estimert produksjon akkurat nå.

Klimagassutslipp i Rælingen

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 39 491 tonn CO₂-ekvivalenter fra Rælingen i 2024, 2,0 tonn per innbygger. Det er 34 % lavere enn i 2009. Største sektor er industri, olje og gass.

Sektor	Tonn CO₂-ekv. (2024)	Andel
Industri, olje og gass	16 978	43,0 %
Veitrafikk	13 813	35,0 %
Annen mobil forbrenning	3 605	9,1 %
Produkter med fluorgasser	2 406	6,1 %
Jordbruk	1 698	4,3 %
Oppvarming	866	2,2 %
Avfall og avløp	124	0,3 %
Sjøfart	0	0,0 %
Luftfart	0	0,0 %
Totalt	39 491	100 %

Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.

Sjekk ditt tak i Rælingen

Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Fjerdingby. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.

Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.

For kommuner og fylker

Vis sanntidsproduksjonen på deres egne sider

Jobber du i Rælingen kommune, i fylket eller i et energiselskap? Ta med live solenergi-tall rett inn på nettsidene deres. Lim inn linjene under — widgeten oppdaterer seg selv, og den er gratis.

<iframe src="https://solkart.no/embed?kommune=R%C3%A6lingen"
        width="360" height="220" frameborder="0"
        title="Live solproduksjon i Rælingen">
</iframe>

Velg et annet område eller se hvordan den ser ut →

Regn på ditt eget prosjekt

PV-produksjonsberegning →Regn på ditt eget tak: helning, retning, flere flater, P90 Stedlig snølast →s_k for tomta etter NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2)Snøtap for solceller →Månedlige snøtap for din helning og montasje Terrengkategori og terrengform →Vindlast etter NS-EN 1991-1-4, per sektor Sol og horisont →Når fjellet tar sola, og hva skyggen koster TMY Norge →Timedata for PVsyst og energisimulering

Kommuner i nærheten

Alle kommunene i Akershus står på fylkessiden for Akershus. Se også alle kommuner.

Kilder og forbehold

Produksjon: Solkart PV-produksjonsberegning (GET /api/pv/calc), SunPoint V6 ens_tmy30 (NORA3+SunPoint 1991-2020), terrenghorisont V3 terrain (DTM10). Parametre: 10 kWp, 30°, sør (asimut 0) og 2 × 50 kWp, 10°, øst og vest; systemtap 5 %, krystallinsk silisium, ventilert montasje, stedlig snø- og smusstap. Hentet 2026-09-18.
Snølast: Solkart stedlig snølast (GET /api/snowload/calc), SINTEF prosjektnotat 102027401 v2 (2022), seNorge SWE 1×1 km via NVE GridTimeSeries (gts.nve.no), 1976-1-1 → 2026-9-18, døgnverdier; 3 × 3 celler, 50 års returperiode, variabilitetsfaktor 1,5. Tabellverdi fra NS-EN 1991-1-3 NA tabell NA.4.1(901).
Installert effekt: Elhub Energy Data API, datasettet INSTALLED_CAPACITY_PER_METERING_POINT_TYPE_GROUP_MUNICIPALITY_DAILY (solar), per 17. september 2026. Lisens: CC BY 4.0.
Antall anlegg: NVE, installert solkraft per fylke og kommune (datasett per februar 2026), summert over næringsgrupper. Fordelingen husholdning/næring av effekten er NVEs andel lagt på Elhubs sum.
Klimagassutslipp og innbyggere: Miljødirektoratet, klimagassutslipp i kommuner (Utslippsstatistikk for alle kommuner, versjon 2026-04-21); befolkningstall fra SSB via samme fil.
Kommunesenter: Wikidata (P36), kontrollert mot Geonorge kommuneinfo; kommunenavn fra SSB Klass (standard for kommuneinndeling).

Produksjonstallene er P50-verdier for et typisk meteorologisk år (1991–2020) i ett punkt. Enkeltår varierer, og skygge fra bygg og trær er ikke med. Tak lenger fra kommunesenteret kan ha helt andre forhold, særlig i store kommuner med fjell og daler.
Snølasten gjelder mark ved punktet og er ikke en prosjekteringsverdi for et bestemt bygg; formfaktorer og fonn kommer i tillegg.
Effekten er Elhubs registrerte kapasitet på måledagen, mens antallet anlegg er NVEs telling fra februar. De to kildene er hentet på ulike datoer og teller ikke helt det samme.
Tallene er retningsgivende estimater, se bruksvilkårene.

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller