Kommune 3305 · Buskerud

Solceller i Ringerike — hva gir et anlegg her?

Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Hønefoss gir om lag 9 300 kWh i året, altså 934 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 76 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 3,6 kN/m², mot 3,5 i kommunetabellen.

Beregnet for kommunesenteret Hønefoss (60.1682° N, 10.2566° Ø, 127 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.

10 kWp sør, 30°

9 340 kWh/år

934 kWh/kWp · ±3 % mellom år

100 kWp øst–vest, 10°

75 700 kWh/år

757 kWh/kWp på flatt tak

Stedlig snølast s_k

3,6 kN/m²

Tabellverdi 3,5 kN/m²

Installert solkraft

9,4 MW

Elhub, per 17. september 2026 · 253 anlegg (NVE)

Produksjon måned for måned

Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Hønefoss produserer mest i mai (1 599 kWh). November til februar gir til sammen 3,9 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 11,7 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 1 175 kWh/m² per år.

Produksjon (kWh)Tapt til snø

Vis månedstabellen

Måned	10 kWp sør (kWh)	100 kWp øst–vest (kWh)	Innstråling (kWh/m²)	Snø og smuss
Januar	37	112	17,9	77,6 %
Februar	140	593	49,5	70,4 %
Mars	540	3 033	109,5	48,2 %
April	1 174	9 272	135,1	5,9 %
Mai	1 599	14 348	180,3	1,0 %
Juni	1 539	14 530	175,3	1,0 %
Juli	1 440	13 387	168,2	1,0 %
August	1 265	10 568	145,0	1,0 %
September	932	6 510	104,4	1,0 %
Oktober	491	2 746	54,8	1,5 %
November	127	517	18,2	21,5 %
Desember	58	117	16,8	62,6 %
År	9 342	75 734	1 175	11,7 %

Villa og næringstak

	Villa: 10 kWp sør, 30°	Næring: 100 kWp øst–vest, 10°
Årsproduksjon	9 342 kWh	75 734 kWh
Spesifikk avling	934 kWh/kWp	757 kWh/kWp
Beste måned	mai	juni
Andel november–februar	3,9 %	1,8 %
Høyeste timeeffekt	9,1 kW	71,7 kW
Snø- og smusstap	11,7 %	8,8 %
Sum tap	21,6 %	21,8 %

Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.

Snølast ved Hønefoss

Stedlig karakteristisk snølast på mark er 3,56 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 71 og 134 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Ringerike ved 121 moh. er 3,5 kN/m², så den stedlige verdien er 0,1 kN/m² høyere.

Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.

Solkraft i Ringerike

Elhub har 9 409 kW installert solkraft i Ringerike (per 17. september 2026), og NVEs oversikt over solkraftanlegg teller 253 anlegg (per februar 2026). Husholdningene står for 190 av anleggene hos NVE og om lag 3 698 kW av effekten; næring og offentlig virksomhet for resten. Det er nummer 3 av 18 kommuner i Buskerud målt i installert effekt.

Med produksjonen over tilsvarer 9 409 kW om lag 8 800 MWh i året hvis alle anleggene var sørvendte med 30° helning. Det er et grovt anslag; faktiske anlegg har ulik retning og helning. Sanntidskartet viser estimert produksjon akkurat nå.

Klimagassutslipp i Ringerike

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 103 534 tonn CO₂-ekvivalenter fra Ringerike i 2024, 3,3 tonn per innbygger. Det er 20 % lavere enn i 2009. Største sektor er veitrafikk.

Sektor	Tonn CO₂-ekv. (2024)	Andel
Veitrafikk	51 575	49,8 %
Jordbruk	26 151	25,3 %
Annen mobil forbrenning	14 102	13,6 %
Produkter med fluorgasser	5 080	4,9 %
Avfall og avløp	2 400	2,3 %
Industri, olje og gass	2 085	2,0 %
Oppvarming	1 800	1,7 %
Energiforsyning	340	0,3 %
Sjøfart	1	0,0 %
Luftfart	0	0,0 %
Totalt	103 534	100 %

Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.

Sjekk ditt tak i Ringerike

Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Hønefoss. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.

Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.

For kommuner og fylker

Vis sanntidsproduksjonen på deres egne sider

Jobber du i Ringerike kommune, i fylket eller i et energiselskap? Ta med live solenergi-tall rett inn på nettsidene deres. Lim inn linjene under — widgeten oppdaterer seg selv, og den er gratis.

<iframe src="https://solkart.no/embed?kommune=Ringerike"
        width="360" height="220" frameborder="0"
        title="Live solproduksjon i Ringerike">
</iframe>

Velg et annet område eller se hvordan den ser ut →

Regn på ditt eget prosjekt

PV-produksjonsberegning →Regn på ditt eget tak: helning, retning, flere flater, P90 Stedlig snølast →s_k for tomta etter NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2)Snøtap for solceller →Månedlige snøtap for din helning og montasje Terrengkategori og terrengform →Vindlast etter NS-EN 1991-1-4, per sektor Sol og horisont →Når fjellet tar sola, og hva skyggen koster TMY Norge →Timedata for PVsyst og energisimulering

Kommuner i nærheten

Alle kommunene i Buskerud står på fylkessiden for Buskerud. Se også alle kommuner.

Kilder og forbehold

Produksjon: Solkart PV-produksjonsberegning (GET /api/pv/calc), SunPoint V6 ens_tmy30 (NORA3+SunPoint 1991-2020), terrenghorisont V3 terrain (DTM10). Parametre: 10 kWp, 30°, sør (asimut 0) og 2 × 50 kWp, 10°, øst og vest; systemtap 5 %, krystallinsk silisium, ventilert montasje, stedlig snø- og smusstap. Hentet 2026-09-18.
Snølast: Solkart stedlig snølast (GET /api/snowload/calc), SINTEF prosjektnotat 102027401 v2 (2022), seNorge SWE 1×1 km via NVE GridTimeSeries (gts.nve.no), 1976-1-1 → 2026-9-18, døgnverdier; 3 × 3 celler, 50 års returperiode, variabilitetsfaktor 1,5. Tabellverdi fra NS-EN 1991-1-3 NA tabell NA.4.1(901).
Installert effekt: Elhub Energy Data API, datasettet INSTALLED_CAPACITY_PER_METERING_POINT_TYPE_GROUP_MUNICIPALITY_DAILY (solar), per 17. september 2026. Lisens: CC BY 4.0.
Antall anlegg: NVE, installert solkraft per fylke og kommune (datasett per februar 2026), summert over næringsgrupper. Fordelingen husholdning/næring av effekten er NVEs andel lagt på Elhubs sum.
Klimagassutslipp og innbyggere: Miljødirektoratet, klimagassutslipp i kommuner (Utslippsstatistikk for alle kommuner, versjon 2026-04-21); befolkningstall fra SSB via samme fil.
Kommunesenter: manuelt, kontrollert mot Geonorge kommuneinfo; kommunenavn fra SSB Klass (standard for kommuneinndeling).

Produksjonstallene er P50-verdier for et typisk meteorologisk år (1991–2020) i ett punkt. Enkeltår varierer, og skygge fra bygg og trær er ikke med. Tak lenger fra kommunesenteret kan ha helt andre forhold, særlig i store kommuner med fjell og daler.
Snølasten gjelder mark ved punktet og er ikke en prosjekteringsverdi for et bestemt bygg; formfaktorer og fonn kommer i tillegg.
Effekten er Elhubs registrerte kapasitet på måledagen, mens antallet anlegg er NVEs telling fra februar. De to kildene er hentet på ulike datoer og teller ikke helt det samme.
Tallene er retningsgivende estimater, se bruksvilkårene.

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller