Hvilken støygrense gjelder for en solpark eller trafostasjon?

Retningslinjen T-1442/2021 anbefaler for industri med helkontinuerlig drift at Lden ikke overstiger 55 dB og Lnight 45 dB utenfor støyfølsomme bygg (gul sone). Har kilden rentone eller impulslyd, er grensen 5 dB strengere, Lden 50. Trafoer og vekselrettere brummer som regel, så den skjerpede grensen brukes oftest. NVE bruker Lden 50 og Lnight 45 for nettanlegg, og ber om at bygg over Lden 40 markeres i utredningsprogram for solkraft.

Ligger tomta i gul eller rød sone for veg, bane eller fly?

For fly slår verktøyet opp i Avinors og Forsvarsbyggs støysoner og gir en gratis kvittering. For veg og bane beregnes gul og rød sone (T-1442 tabell 1) med trafikk fra NVDB og persontog fra Entur. Veg og bane er i beta: de beregnede sonekantene kan avvike fra Statens vegvesens og Bane NORs offisielle støykart, oftest med 10–50 m og mer i kupert terreng, og godstog må legges inn selv. Kommunen avgjør hva som gjelder i plan- og byggesaker.

Kan verktøyet brukes for vindkraft?

Bare som en tidlig indikasjon, og det står «Indikativ – Nord2000 kreves» overalt. Beregningen er ISO 9613-2 med IOA-oppsettet, med dansk metode til sammenligning. M-2061 krever Nord2000 for vindkraft, så en konsesjonssøknad trenger en Nord2000-beregning i tillegg. I eksempelet Moifjellet ligger verktøyet i median 1 dB under Nord2000-tallene i rapporten.

Hva er forskjellen på lydeffekt og lydtrykk?

Lydeffekt (Lw) er hvor mye lyd kilden sender ut, uavhengig av avstand. Lydtrykk (Lp) er det du hører et sted, og det faller med avstanden. Datablad oppgir ofte lydtrykk ved 1 eller 10 meter; verktøyet regner det om til lydeffekt.

Hva betyr Lden og Lnight?

Lden er døgnmiddelet der kveldstimene teller 5 dB og nattetimene 10 dB mer. Lnight er middelet fra kl. 23 til 07. Begge regnes 4 m over bakken ved den mest utsatte fasaden, som T-1442 forutsetter.

Hvorfor er grensen strengere for trafoer?

En trafo brummer med en tone på 100 Hz og overtonene. Hørbar tone oppleves mer plagsom enn bredbåndet støy, og T-1442 setter da grensen 5 dB lavere. Verktøyet slår det på automatisk for trafoer og vekselrettere; du kan slå det av når datablad eller måling viser at tonen ikke høres.

Erstatter beregningen en akustiker?

Nei. Den gratis tidlige støyvurderingen er en indikativ beregning, ikke en støyfaglig utredning. Beregningsgrunnlaget kan du sende til en akustiker med lenken i leverings-e-posten. Den fagkyndige kan endre inndata med begrunnelse, sammenligne med egen beregning i CadnaA eller SoundPLAN og signere det som støyutredning. Ved resultater nær grensen, tone med ukjent spekter, klage, reguleringsplan eller byggesak bør du kontakte en akustiker.

Hvor kommer tallene for kildene fra?

Fra kildebiblioteket, der hvert tall har en kilde: produsentens datablad, EUs produktdatabase EPREL, en måling eller en offentlig konsulentrapport, og en kvalitet fra A til D etter hvor godt tallet er dokumentert. Du kan alltid legge inn din egen verdi, og da spør skjemaet hvor tallet kommer fra.

Tar beregningen hensyn til terreng, skog og bygg?

Ja. Terrenget kommer fra Kartverkets høydemodeller (1 m nær kilder og mottakere, 10 m ellers), markslaget fra AR50 og N50, og bygg fra FKB som skjerm og reflektor. Skogdemping er ikke med, slik Nordisk metode forutsetter.

Den tidlige støyvurderingen er gratis med vannmerke til privat bruk, og oppslaget i flystøysonene er gratis. Beregningsgrunnlag for støy koster, eks. mva: varmepumpe 500 kr, energianlegg 2 500 kr, datasenter og industri 5 000 kr, veg og bane 5 000 kr (beta) og vind 10 000 kr (indikativ). En signert støyutredning fra en fagkyndig prises etter avtale med den fagkyndige.

Kan jeg bruke det i en søknad eller et nabovarsel?

Bare beregningsgrunnlaget, som er lisensiert til fri bruk med kildehenvisning. Gratisutgaven er kun til privat bruk. Begge er beregninger, ikke en støyfaglig utredning før en fagkyndig har kontrollert og signert.

Støy mot naboer

Hvor mye hører naboene?

Velg hva du vil sjekke: en varmepumpe mot naboen, en solpark, et batteri eller en trafo, et datasenter eller industri, vindkraft, veg og bane, eller om tomta ligger i en flystøysone. Verktøyet regner støynivået ved hver nabo og sammenligner med de anbefalte grensene; for flystøy slår det opp i de offisielle sonene.

Metoden, datagrunnlaget, grensene, eksemplene og vanlige spørsmål står under verktøyet (slik regnes det, eksempler, vanlige spørsmål).

Sist oppdatert 26. oktober 2026 · EnergiSmart Norge AS

Slik regnes det

Støy er et verktøy fra EnergiSmart Norge AS som regner støyen ved hver nabo og sammenligner med den anbefalte grensen: varmepumper og kjøleanlegg, solparker, batterianlegg og trafostasjoner, datasentre og industri, vindkraft (indikativt) og veg og bane (beta). Det slår også opp om en tomt ligger i Avinors eller Forsvarets flystøysoner. Faste anlegg regnes etter Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 5/1993) med skjermrettelsene fra 2013 og 2019 og ISO 9613-2 ved siden av som kryssjekk, på Kartverkets terreng, markslag fra AR50 og N50 og bygg fra FKB. Den tidlige støyvurderingen er gratis og uten innlogging. Den er en indikativ beregning, ikke en støyfaglig utredning.Regnes i nettleseren · inndata som JSON · beregningsgrunnlag med eksport til CadnaA og SoundPLAN · signering hos fagkyndig

Metode. Hver kilde har lydeffekt per oktavbånd fra 63 Hz til 8 kHz. For hver vei fra kilde til mottaker regnes avstand, luftabsorpsjon, markeffekt, skjerming over terreng, voller og bygg, og refleksjon fra fasader. Lden vekter kveldstimene (19–23) med 5 dB og nattetimene (23–07) med 10 dB. Har kilden rentone eller impulslyd, er grensen 5 dB strengere (skjerpet). Veg regnes etter CNOSSOS-EU med de norske valgene i SINTEFs håndbok, bane etter NMT96 og vind etter ISO 9613-2 med IOA-oppsettet. Motoren treffer de danske testtilfellene for Nordisk metode (Miljøstyrelsen, Orientering 37) og testtilfellene T01 til T05 i ISO/TR 17534-3, og veg treffer SINTEFs kontrolleksempler innenfor 0,2 dB; resultatene står i kvalitetsvedlegget til beregningsgrunnlaget.

Hva du kan sjekke

Valg	Metode og data	Sammenlignes med	Beregningsgrunnlag eks. mva
Varmepumpe eller kjøleanlegg mot nabo	Nordisk metode (Miljøstyrelsen 5/1993) med tillegg for vegg (+3 dB) og innvendig hjørne (+6 dB); modell fra et bibliotek med lydeffekt fra EUs produktdatabase EPREL, eller lydtrykket fra databladet	NS 8175 klasse C for tekniske installasjoner: 35 dB natt, 40 kveld og 45 dag utenfor naboens vindu og på uteplass	500 kr
Solpark, batteri eller trafo	Nordisk metode med skjermrettelsene fra 2013 og 2019, ISO 9613-2 som kryssjekk	T-1442, industri med helkontinuerlig drift, skjerpet ved rentone; bygg over Lden 40 markeres	2 500 kr
Datasenter eller industri	Nordisk metode med driftsscenarioer, maksnivå (LAFmax), kjølere i rutenett på tak, takskjermer og refleks av 2. orden	T-1442, helkontinuerlig drift eller øvrig industri (kveld, lørdag og søndag)	5 000 kr
Vindkraft (indikativ)	ISO 9613-2 med IOA-oppsettet og vind over året, dansk metode til sammenligning. Merket «Indikativ – Nord2000 kreves»	T-1442 for vindturbiner: Lden 45 (gul) og 55 (rød)	10 000 kr
Veg og bane (beta)	Veg etter CNOSSOS-EU med de norske valgene i SINTEFs håndbok, trafikk fra NVDB; bane etter NMT96, persontog fra Entur	Beregnet grense for gul og rød sone (T-1442 tabell 1): veg Lden 55 og 65, bane 58 og 68	5 000 kr
Flystøy	Oppslag i Avinors og Forsvarsbyggs støysoner (Geonorge), ingen egen beregning	Gul og rød sone i de offisielle kartene	Gratis kvittering

Veg og bane er i beta. De beregnede sonekantene kan avvike fra Statens vegvesens og Bane NORs offisielle støykart, oftest med 10–50 m og mer i kupert terreng. Godstog finnes ikke i åpne data og må legges inn selv. Vind er indikativ: M-2061 krever Nord2000 for vindkraft, så beregningen her er en tidlig screening og erstatter ikke en Nord2000-beregning i en konsesjonssøknad. Grensene for varmepumper er NS 8175 klasse C slik TU (2015) og bytt.no gjengir dem; de er ikke kontrollert mot NS 8175:2019, og siden sier det.

Slik bruker du siden

Velg hva du vil sjekke under «Hva vil du sjekke?», og søk opp stedet.
Legg inn det som lager lyd: trykk på husveggen der varmepumpa skal stå og velg modell; plasser vekselrettere, trafoer, batterier, kjølere, aggregater og vifter fra kildebiblioteket; plasser vindturbinene med modell, modus og navhøyde; eller hent vegene fra NVDB eller jernbanen med togtall fra Entur. Hvert tall har en kilde, og du kan alltid legge inn din egen verdi fra datablad eller måling.
Velg hvem som hører det: støyfølsomme bygg hentes fra matrikkelen og FKB med ett punkt på den mest utsatte fasaden. For varmepumper er det naboens vindu og uteplass. Du kan legge til egne punkter.
Les svaret: én setning med de store tallene, nivået ved hver mottaker mot den anbefalte grensen, og et beregnet støykart i 5 dB-trinn med tall i kartet.
Prøv tiltak: tegn en skjerm, demp en kilde, velg stillemodus om natta eller flytt kilden, og se før og etter. «Foreslå skjerm» finner høyden som trengs for å komme under grensen.
Last ned den tidlige støyvurderingen som PDF (gratis, med vannmerke) og inndata som JSON, eller bestill beregningsgrunnlaget med eksport til CadnaA og SoundPLAN, og send det til en akustiker for kontroll og signatur.

Hva beregningen bygger på (datagrunnlag)

Del	Datakilde	Oppløsning	Brukes til
Terreng	Kartverket DTM1 og DTM10	1 m nær kilder og mottakere, 10 m ellers (vind 20–50 m)	Høyder, voller, skjæringer og skjerming over terreng
Mark	AR50 (NIBIO) og N50 Kartdata (Kartverket)	10 m	Markfaktor G: vann og asfalt hardt (0), dyrket mark, skog og myr porøst (1); plassen rundt energikildene regnes som hard mark
Bygg	FKB-Bygning (Geovekst) med takhøyde fra Kartverkets overflatemodell, bygningstype fra matrikkelen	Omriss	Støyfølsomme mottakere, skjerming og refleksjon fra fasader
Kilder	Kildebiblioteket: datablad, målinger, EPREL og offentlige konsulentrapporter, med kvalitet A til D	Oktavbånd 63 Hz til 8 kHz	Lydeffekt, tone og driftstid døgnet rundt eller i driftsscenarioer
Trafikk	NVDB (Statens vegvesen) og Entur, begge NLOD	Per vegstrekning og jernbanestrekning	Årsdøgntrafikk, tungandel og fart; persontog per døgn. Godstog legges inn for hånd
Vind	SunPoint TMY (timesvind i 10 m) eller Rayleigh etter IEC 61400-1	Time for time over et typisk år	Årsmiddel ved siden av Lden ved 8 m/s
Flystøysoner og kontekst	Avinor og Forsvarsbygg via Geonorge (WFS), Statens vegvesen og Bane NOR (WMS)	Kartlag	Oppslag i flystøysonene og eksisterende støysoner fra veg, bane og fly ved siden av anlegget

Koordinatene regnes i EUREF89 UTM33 (EPSG:25833), samme rutenett som Kartverkets høydedata, og kartet dreies med meridiankonvergensen. Svarer markdata eller bygg ikke, regnes det med fast G = 0,5 og uten bygg, og siden sier fra.

Hvilke grenser beregningen sammenlignes med

Kriterium	Gul sone eller grense	Rød sone	Med rentone eller impulslyd
Industri med helkontinuerlig drift (T-1442/2021 tabell 1 og 2)	Lden 55, Lnight 45 dB, LAFmax natt 60	Lden 65, Lnight 55 dB	Lden 50 (gul) og 60 (rød)
Øvrig industri (T-1442/2021)	I tillegg Levening 50, Lden lørdag 50 og søndag 45 dB	–	5 dB strengere
Nettanlegg og trafostasjon (NVE-praksis)	Lden 50, Lnight 45 dB	Lden 60, Lnight 55 dB	Lden 45, Lnight 40 (gul)
Utredningsprogram for solkraft (NVE)	Bygg over Lden 40 dB markeres
Varmepumpe og teknisk installasjon (NS 8175 klasse C)	35 dB natt, 40 kveld, 45 dag	–	–
Vindturbiner (T-1442/2021 tabell 1)	Lden 45 dB	Lden 55 dB	–
Veg (T-1442/2021 tabell 1)	Lden 55, L5AF natt 70 dB	Lden 65, L5AF natt 85 dB	–
Bane (T-1442/2021 tabell 1)	Lden 58, L5AF natt 75 dB	Lden 68, L5AF natt 90 dB	–

Trafoer og vekselrettere brummer som regel med 100 Hz og overtonene, så den skjerpede grensen er standard for energianlegg. Kartet viser beregnet grense for gul og rød sone (T-1442 tabell 1). Kommunen kan ha strengere krav i reguleringsplanen; bruk da «Egen grense».

Eksempler du kan åpne

Offentlig kjente anlegg med offentlige konsulentberegninger, og ett tenkt rekkehus. Hver lenke laster og regner eksempelet med en gang. Mottakerne har generiske navn, og kildeplasseringen er lest av kartene i rapportene og er omtrentlig. Tallene er lest av siden 26. oktober 2026.

Varmepumpe mot nabo Tenkt rekkehus med en luft–vann-varmepumpe på 12 kW ved husveggen og øvre grense for lydeffekt etter EU 813/2013 (verste tilfelle): 47 dB om natta ved naboens vindu, mot grensen 35. Viser stillemodus, skjerm og annen modell med før og etter.
Transformatorstasjon i dal Sørtveit trafostasjon i Siljan, to trafoer med målt lydeffekt i betongceller: Norconsult fant Lnight 31 dB ved nærmeste bolig og 28 dB ved boligen i nordvest med begge trafoene (NVE-sak 202318817). Verktøyet gir 31 og 27 dB.
Solpark med batterier Mæhlum solkraftverk på Gjøvik, åtte sentralvekselrettere og fire batterikontainere døgnet rundt: Multiconsult fant høyest Lden 35 dB ved nærmeste bebyggelse (NVE-sak 202216199). Verktøyet gir også 35 dB.
Trafostasjon ved næringspark Gulliåsen trafostasjon i Tønsberg, to trafoer i sjakter med rentone: Sweco fant høyest Lden 44 dB mot den skjerpede grensen 50 (NVE-sak 202409185), regnet på Statnetts planlagte, utsprengte stasjonsplatå. Eksempelet legger inn platået som planlagt terreng; Kartverkets terreng har likevel en kolle lenger ute, så verktøyet ligger 3–9 dB under, mest mot sør (38 dB i øst).
Datasenter med kjølere og skjerm Exanorth i Stallvika, Røyrvik, fem tørrkjølere bak en 4 m høy skjerm: Ing. Jorleif Lian AS fant Lden 36,7 ved boligen i sørvest og 28,8 ved boligene i sør. Verktøyet gir 43 og 38 på fasaden som vender mot kjølerne, og 34 og 29 med rapportens egen geometri.
Stort datasenter med reservekraft Herøya i Porsgrunn, 40 tørrkjølere på taket med takskjerm, aggregattest og tre driftsscenarioer, etter Rambølls beregning for kommunen (2026). Eksempelet viser verktøyene for industri, men tallene er ikke kontrollert mot rapporten: langs rapportens linje for Lnight 40 regner vi omtrent 9 dB mer, og årsaken er ikke funnet.
Vindkraftverk (indikativt) Moifjellet i Bjerkreim, 38 Vestas V162: Akustikkonsulten fant med Nord2000 Lden 59 dB ved fritidsboligen nærmest (NVE-sak 202309277). Verktøyet gir 57 dB med ISO 9613-2 og IOA-oppsettet, og ligger i median 1 dB under Nord2000 over alle 132 mottakerne i rapporten.
Vindkraftverk regnet med samme metode som rapporten Hennøy i Bremanger, 13 Vestas V117: Rambøll fant Lden 45 dB på Ospenessætra med ISO 9613-2 (NVE-sak 201700396). Verktøyet gir også 45 dB.
Fylkesveg gjennom tettsted Fv 178 på Jessheim med trafikk, tungandel og fart fra NVDB, regnet med CNOSSOS-EU (beta). Sammenlign med vegvesenets støykart under «Andre støykart».
Jernbane forbi boligområde Jærbanen ved Jåttå i Stavanger med persontog fra Enturs rutedata, regnet med NMT96 (beta). I valideringen ligger vår 58 dB-linje median 12 m og p90 50 m fra Bane NORs.
Ligger tomta i en flystøysone? Et punkt sør for Oslo lufthavn ligger i gul flystøysone (Lden 52–62 dB i Avinors kart). Kvitteringen er gratis.

Tre nivåer: hva du får

Nivå	Hva det er	Pris eks. mva
Tidlig støyvurdering	Indikativ beregning – ikke en støyfaglig utredning. PDF med vannmerke, kun til privat bruk. For flystøy: en gratis kvittering fra oppslaget i sonene.	Gratis
Beregningsgrunnlag for støy	Alle inndata med kilde, resultat per oktavbånd og per kilde, beregnet støykart, kvalitetsvedlegg, eksport til CadnaA og SoundPLAN og en signaturside for akustikeren. Ikke kontrollert av fagkyndig.	Varmepumpe 500 kr, energianlegg 2 500 kr, datasenter og industri 5 000 kr, veg og bane 5 000 kr (beta), vind 10 000 kr (indikativ)
Støyutredning	Beregningsgrunnlaget kontrollert og signert av en fagkyndig. Du sender det med lenken i leverings-e-posten; den fagkyndige logger inn med engangskode, kan endre inndata med begrunnelse (alt logges), laste opp egne beregninger og signere. Den signerte PDF-en kan sjekkes med SHA-256 på solkart.no/stoy?verifiser.	Etter avtale med den fagkyndige

Beregningen er ikke en støyfaglig utredning før en fagkyndig har kontrollert og signert den. Ved resultater nær grensen, tone eller impuls med ukjent spekter, klage, reguleringsplan, konsekvensutredning eller byggesak bør du kontakte en akustiker. Se priser.

Vanlige spørsmål

Hvilken støygrense gjelder for en solpark eller trafostasjon?: Retningslinjen T-1442/2021 anbefaler for industri med helkontinuerlig drift at Lden ikke overstiger 55 dB og Lnight 45 dB utenfor støyfølsomme bygg (gul sone). Har kilden rentone eller impulslyd, er grensen 5 dB strengere, Lden 50. Trafoer og vekselrettere brummer som regel, så den skjerpede grensen brukes oftest. NVE bruker Lden 50 og Lnight 45 for nettanlegg, og ber om at bygg over Lden 40 markeres i utredningsprogram for solkraft.
Hvor mye kan en varmepumpe bråke hos naboen?: For tekniske installasjoner brukes NS 8175 klasse C: 35 dB om natta, 40 om kvelden og 45 om dagen utenfor naboens vindu og på uteplassen. Verktøyet bruker tallene slik TU (2015) og bytt.no gjengir dem; de er ikke kontrollert mot NS 8175:2019. Pumpa regnes med tillegg for veggen bak (+3 dB) eller et innvendig hjørne (+6 dB), og du ser hva stillemodus om natta, en skjerm eller en annen modell gir.
Ligger tomta i gul eller rød sone for veg, bane eller fly?: For fly slår verktøyet opp i Avinors og Forsvarsbyggs støysoner og gir en gratis kvittering. For veg og bane beregnes gul og rød sone (T-1442 tabell 1) med trafikk fra NVDB og persontog fra Entur. Veg og bane er i beta: de beregnede sonekantene kan avvike fra Statens vegvesens og Bane NORs offisielle støykart, oftest med 10–50 m og mer i kupert terreng, og godstog må legges inn selv. Kommunen avgjør hva som gjelder i plan- og byggesaker.
Kan verktøyet brukes for vindkraft?: Bare som en tidlig indikasjon, og det står «Indikativ – Nord2000 kreves» overalt. Beregningen er ISO 9613-2 med IOA-oppsettet, med dansk metode til sammenligning. M-2061 krever Nord2000 for vindkraft, så en konsesjonssøknad trenger en Nord2000-beregning i tillegg. I eksempelet Moifjellet ligger verktøyet i median 1 dB under Nord2000-tallene i rapporten.
Hva er forskjellen på lydeffekt og lydtrykk?: Lydeffekt (Lw) er hvor mye lyd kilden sender ut, uavhengig av avstand. Lydtrykk (Lp) er det du hører et sted, og det faller med avstanden. Datablad oppgir ofte lydtrykk ved 1 eller 10 meter; verktøyet regner det om til lydeffekt.
Hva betyr Lden og Lnight?: Lden er døgnmiddelet der kveldstimene teller 5 dB og nattetimene 10 dB mer. Lnight er middelet fra kl. 23 til 07. Begge regnes 4 m over bakken ved den mest utsatte fasaden, som T-1442 forutsetter.
Hvorfor er grensen strengere for trafoer?: En trafo brummer med en tone på 100 Hz og overtonene. Hørbar tone oppleves mer plagsom enn bredbåndet støy, og T-1442 setter da grensen 5 dB lavere. Verktøyet slår det på automatisk for trafoer og vekselrettere; du kan slå det av når datablad eller måling viser at tonen ikke høres.
Erstatter beregningen en akustiker?: Nei. Den gratis tidlige støyvurderingen er en indikativ beregning, ikke en støyfaglig utredning. Beregningsgrunnlaget kan du sende til en akustiker med lenken i leverings-e-posten. Den fagkyndige kan endre inndata med begrunnelse, sammenligne med egen beregning i CadnaA eller SoundPLAN og signere det som støyutredning. Ved resultater nær grensen, tone med ukjent spekter, klage, reguleringsplan eller byggesak bør du kontakte en akustiker.
Hvor kommer tallene for kildene fra?: Fra kildebiblioteket, der hvert tall har en kilde: produsentens datablad, EUs produktdatabase EPREL, en måling eller en offentlig konsulentrapport, og en kvalitet fra A til D etter hvor godt tallet er dokumentert. Du kan alltid legge inn din egen verdi, og da spør skjemaet hvor tallet kommer fra.
Tar beregningen hensyn til terreng, skog og bygg?: Ja. Terrenget kommer fra Kartverkets høydemodeller (1 m nær kilder og mottakere, 10 m ellers), markslaget fra AR50 og N50, og bygg fra FKB som skjerm og reflektor. Skogdemping er ikke med, slik Nordisk metode forutsetter.
Hva koster det?: Den tidlige støyvurderingen er gratis med vannmerke til privat bruk, og oppslaget i flystøysonene er gratis. Beregningsgrunnlag for støy koster, eks. mva: varmepumpe 500 kr, energianlegg 2 500 kr, datasenter og industri 5 000 kr, veg og bane 5 000 kr (beta) og vind 10 000 kr (indikativ). En signert støyutredning fra en fagkyndig prises etter avtale med den fagkyndige.
Kan jeg bruke det i en søknad eller et nabovarsel?: Bare beregningsgrunnlaget, som er lisensiert til fri bruk med kildehenvisning. Gratisutgaven er kun til privat bruk. Begge er beregninger, ikke en støyfaglig utredning før en fagkyndig har kontrollert og signert.

For utviklere og KI-agenter

Beregningen går i nettleseren. Regnemotoren (globalThis.STOY, og globalThis.STOY_VEGBANE for veg og bane) laster Kartverkets terreng, markklasser og bygg fra api.solkart.no og regner i Web Workers. Scenarioet (kilder, mottakere, skjermer og metode) kan lastes ned som JSON fra siden og deles som lenke.

Grunnlaget kan hentes uten nøkkel: høyderutenett GET https://api.solkart.no/api/building/grid?lat=60.822&lon=10.605&radius=1000&cell=10 (DTM10/DOM10), markklasser GET /api/building/mark (AR50 og N50 i samme celler), bygg rundt et punkt GET /api/building/omrade og terreng i 1 m GET /api/building/grid1 (radius ≤ 300 m). Trafikken hentes fra NVDB og Entur, og flystøysonene fra Geonorge (WFS), direkte fra nettleseren.

Alt om Solkart for assistenter: /llms.txt · Denne siden som Markdown: /stoy.md · Bruksvilkår.

Relaterte verktøy

BlendingBlender solcelleanlegget naboen, veien eller innflygingen? Sol og horisontSolforhold og skygge fra nabobygg, trær og fjell for en adresse PV-produksjonsberegningÅrsproduksjon med norske soldata Solceller på næringsbyggLønnsomhet, dimensjonering og krav Alle verktøySol, snø og vind for norske adresser

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller