Kommune 5636 · Finnmark

Solceller i Nesseby (Unjárga) — hva gir et anlegg her?

Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Varangerbotn gir om lag 5 200 kWh i året, altså 522 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 41 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 5,2 kN/m², mot 4,0 i kommunetabellen.

Beregnet for kommunesenteret Varangerbotn (70.1728° N, 28.5557° Ø, 42 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.

10 kWp sør, 30°

5 220 kWh/år

522 kWh/kWp · ±5 % mellom år

100 kWp øst–vest, 10°

41 200 kWh/år

412 kWh/kWp på flatt tak

Stedlig snølast s_k

5,2 kN/m²

Tabellverdi 4,0 kN/m²

Produksjon måned for måned

Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Varangerbotn produserer mest i juni (1 220 kWh). November til februar gir til sammen 0,1 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 31,1 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 822 kWh/m² per år.

Produksjon (kWh)Tapt til snø

Vis månedstabellen

Måned	10 kWp sør (kWh)	100 kWp øst–vest (kWh)	Innstråling (kWh/m²)	Snø og smuss
Januar	0	0	0,2	99,2 %
Februar	3	1	17,1	98,4 %
Mars	31	4	76,5	95,8 %
April	222	456	128,9	82,1 %
Mai	931	7 072	139,3	28,9 %
Juni	1 220	11 612	135,9	1,0 %
Juli	1 201	10 872	136,2	1,0 %
August	837	6 978	96,2	1,0 %
September	512	3 334	58,0	1,0 %
Oktober	258	895	32,5	14,2 %
November	4	12	1,5	65,0 %
Desember	0	0	0,0	0,0 %
År	5 219	41 234	822	31,1 %

Villa og næringstak

	Villa: 10 kWp sør, 30°	Næring: 100 kWp øst–vest, 10°
Årsproduksjon	5 219 kWh	41 234 kWh
Spesifikk avling	522 kWh/kWp	412 kWh/kWp
Beste måned	juni	juni
Andel november–februar	0,1 %	0,0 %
Høyeste timeeffekt	9,1 kW	62,8 kW
Snø- og smusstap	31,1 %	29,9 %
Sum tap	39,0 %	42,6 %

Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.

Snølast ved Varangerbotn

Stedlig karakteristisk snølast på mark er 5,21 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 0 og 40 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Unjárgga/Nesseby ved 22 moh. er 4,0 kN/m², så den stedlige verdien er 1,2 kN/m² høyere.

Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.

Solkraft i Nesseby

Hverken Elhub (per 17. september 2026) eller NVEs oversikt over solkraftanlegg (per februar 2026) har solkraft registrert i Nesseby. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes solceller i kommunen; oversiktene fanger ikke alle små anlegg.

Klimagassutslipp i Nesseby

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 10 511 tonn CO₂-ekvivalenter fra Nesseby i 2024, 12,2 tonn per innbygger. Det er 4 % lavere enn i 2009. Største sektor er veitrafikk.

Sektor	Tonn CO₂-ekv. (2024)	Andel
Veitrafikk	5 031	47,9 %
Jordbruk	3 882	36,9 %
Sjøfart	926	8,8 %
Annen mobil forbrenning	258	2,5 %
Produkter med fluorgasser	255	2,4 %
Oppvarming	152	1,4 %
Avfall og avløp	8	0,1 %
Luftfart	0	0,0 %
Totalt	10 511	100 %

Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.

Sjekk ditt tak i Nesseby

Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Varangerbotn. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.

Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.

For kommuner og fylker

Vis sanntidsproduksjonen på deres egne sider

Jobber du i Nesseby kommune, i fylket eller i et energiselskap? Ta med live solenergi-tall rett inn på nettsidene deres. Lim inn linjene under — widgeten oppdaterer seg selv, og den er gratis.

<iframe src="https://solkart.no/embed?kommune=Nesseby"
        width="360" height="220" frameborder="0"
        title="Live solproduksjon i Nesseby">
</iframe>

Velg et annet område eller se hvordan den ser ut →

Regn på ditt eget prosjekt

PV-produksjonsberegning →Regn på ditt eget tak: helning, retning, flere flater, P90 Stedlig snølast →s_k for tomta etter NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2)Snøtap for solceller →Månedlige snøtap for din helning og montasje Terrengkategori og terrengform →Vindlast etter NS-EN 1991-1-4, per sektor Sol og horisont →Når fjellet tar sola, og hva skyggen koster TMY Norge →Timedata for PVsyst og energisimulering

Kommuner i nærheten

Alle kommunene i Finnmark står på fylkessiden for Finnmark. Se også alle kommuner.

Kilder og forbehold

Produksjon: Solkart PV-produksjonsberegning (GET /api/pv/calc), SunPoint V6 ens_tmy30 (NORA3+SunPoint 1991-2020), terrenghorisont V3 terrain (DTM10). Parametre: 10 kWp, 30°, sør (asimut 0) og 2 × 50 kWp, 10°, øst og vest; systemtap 5 %, krystallinsk silisium, ventilert montasje, stedlig snø- og smusstap. Hentet 2026-09-18.
Snølast: Solkart stedlig snølast (GET /api/snowload/calc), SINTEF prosjektnotat 102027401 v2 (2022), seNorge SWE 1×1 km via NVE GridTimeSeries (gts.nve.no), 1976-1-1 → 2026-9-18, døgnverdier; 3 × 3 celler, 50 års returperiode, variabilitetsfaktor 1,5. Tabellverdi fra NS-EN 1991-1-3 NA tabell NA.4.1(901).
Installert effekt: Elhub Energy Data API, datasettet INSTALLED_CAPACITY_PER_METERING_POINT_TYPE_GROUP_MUNICIPALITY_DAILY (solar), per 17. september 2026. Lisens: CC BY 4.0.
Antall anlegg: NVE, installert solkraft per fylke og kommune (datasett per februar 2026), summert over næringsgrupper. Fordelingen husholdning/næring av effekten er NVEs andel lagt på Elhubs sum.
Klimagassutslipp og innbyggere: Miljødirektoratet, klimagassutslipp i kommuner (Utslippsstatistikk for alle kommuner, versjon 2026-04-21); befolkningstall fra SSB via samme fil.
Kommunesenter: Wikidata (P36), kontrollert mot Geonorge kommuneinfo; kommunenavn fra SSB Klass (standard for kommuneinndeling).

Produksjonstallene er P50-verdier for et typisk meteorologisk år (1991–2020) i ett punkt. Enkeltår varierer, og skygge fra bygg og trær er ikke med. Tak lenger fra kommunesenteret kan ha helt andre forhold, særlig i store kommuner med fjell og daler.
Snølasten gjelder mark ved punktet og er ikke en prosjekteringsverdi for et bestemt bygg; formfaktorer og fonn kommer i tillegg.
Effekten er Elhubs registrerte kapasitet på måledagen, mens antallet anlegg er NVEs telling fra februar. De to kildene er hentet på ulike datoer og teller ikke helt det samme.
Tallene er retningsgivende estimater, se bruksvilkårene.

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller