Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Tana bru gir om lag 5 700 kWh i året, altså 568 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 45 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 5,4 kN/m², mot 4,0 i kommunetabellen.
Beregnet for kommunesenteret Tana bru (70.1989° N, 28.1903° Ø, 100 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.
Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Tana bru produserer mest i juni (1 386 kWh). November til februar gir til sammen 0,1 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 30,1 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 879 kWh/m² per år.
| Måned | 10 kWp sør (kWh) | 100 kWp øst–vest (kWh) | Innstråling (kWh/m²) | Snø og smuss |
|---|---|---|---|---|
| Januar | 0 | 0 | 0,2 | 99,4 % |
| Februar | 5 | 6 | 20,9 | 97,5 % |
| Mars | 38 | 16 | 81,2 | 95,2 % |
| April | 225 | 531 | 126,7 | 81,7 % |
| Mai | 1 044 | 7 718 | 153,1 | 27,1 % |
| Juni | 1 386 | 12 949 | 153,7 | 1,0 % |
| Juli | 1 290 | 11 579 | 145,7 | 1,0 % |
| August | 865 | 7 280 | 99,3 | 1,0 % |
| September | 565 | 3 620 | 63,0 | 1,0 % |
| Oktober | 263 | 992 | 33,4 | 14,9 % |
| November | 2 | 9 | 1,3 | 71,8 % |
| Desember | 0 | 0 | 0,0 | 0,0 % |
| År | 5 683 | 44 700 | 879 | 30,1 % |
| Villa: 10 kWp sør, 30° | Næring: 100 kWp øst–vest, 10° | |
|---|---|---|
| Årsproduksjon | 5 683 kWh | 44 700 kWh |
| Spesifikk avling | 568 kWh/kWp | 447 kWh/kWp |
| Beste måned | juni | juni |
| Andel november–februar | 0,1 % | 0,0 % |
| Høyeste timeeffekt | 9,5 kW | 65,4 kW |
| Snø- og smusstap | 30,1 % | 28,7 % |
| Sum tap | 37,6 % | 40,9 % |
Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.
Stedlig karakteristisk snølast på mark er 5,42 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 12 og 154 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Deanu/Tana ved 18 moh. er 4,0 kN/m², så den stedlige verdien er 1,4 kN/m² høyere.
Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.
Hverken Elhub (per 17. september 2026) eller NVEs oversikt over solkraftanlegg (per februar 2026) har solkraft registrert i Tana. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes solceller i kommunen; oversiktene fanger ikke alle små anlegg.
Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 37 253 tonn CO2-ekvivalenter fra Tana i 2024, 13,3 tonn per innbygger. Det er 12 % lavere enn i 2009. Største sektor er jordbruk.
| Sektor | Tonn CO2-ekv. (2024) | Andel | Figur |
|---|---|---|---|
| Jordbruk | 14 923 | 40,1 % | |
| Veitrafikk | 10 291 | 27,6 % | |
| Avfall og avløp | 5 200 | 14,0 % | |
| Annen mobil forbrenning | 4 173 | 11,2 % | |
| Sjøfart | 1 573 | 4,2 % | |
| Produkter med fluorgasser | 568 | 1,5 % | |
| Oppvarming | 333 | 0,9 % | |
| Industri, olje og gass | 191 | 0,5 % | |
| Luftfart | 0 | 0,0 % | |
| Totalt | 37 253 | 100 % |
Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.
Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Tana bru. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.
Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.
Alle kommunene i Finnmark står på fylkessiden for Finnmark. Se også alle kommuner.
Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.
Snakk med oss om solceller