Kommune 3439 · Innlandet

Solceller i Ringebu — hva gir et anlegg her?

Et sørvendt solcelleanlegg på 10 kWp med 30° helning ved Ringebu gir om lag 8 400 kWh i året, altså 837 kWh per installert kWp. Et flatt tak med 100 kWp øst–vest gir om lag 68 000 kWh. Stedlig karakteristisk snølast på mark er 4,0 kN/m², mot 4,0 i kommunetabellen.

Beregnet for kommunesenteret Ringebu (61.5296° N, 10.1389° Ø, 472 moh.) med terrenghorisont og stedlig snøtap. På ditt tak blir tallene andre: sjekk din adresse.

10 kWp sør, 30°

8 370 kWh/år

837 kWh/kWp · ±4 % mellom år

100 kWp øst–vest, 10°

68 200 kWh/år

682 kWh/kWp på flatt tak

Stedlig snølast s_k

4,0 kN/m²

Tabellverdi 4,0 kN/m²

Installert solkraft

2,4 MW

Elhub, per 17. september 2026 · 77 anlegg (NVE)

Produksjon måned for måned

Et sørvendt 10 kWp-anlegg ved Ringebu produserer mest i juni (1 448 kWh). November til februar gir til sammen 2,3 % av årsproduksjonen, og snø på modulene koster om lag 14,4 % over året. Innstrålingen i modulplanet er 1 072 kWh/m² per år.

Produksjon (kWh)Tapt til snø

Vis månedstabellen

Måned	10 kWp sør (kWh)	100 kWp øst–vest (kWh)	Innstråling (kWh/m²)	Snø og smuss
Januar	12	33	15,1	91,0 %
Februar	60	205	42,1	85,2 %
Mars	418	1 998	103,7	58,0 %
April	1 171	8 725	142,4	12,5 %
Mai	1 412	12 668	156,8	1,0 %
Juni	1 448	13 661	164,0	1,0 %
Juli	1 405	12 969	159,0	1,0 %
August	1 136	9 585	129,6	1,0 %
September	746	5 421	82,9	1,0 %
Oktober	444	2 468	50,2	3,9 %
November	103	419	18,5	37,0 %
Desember	14	46	8,0	78,2 %
År	8 370	68 198	1 072	14,4 %

Villa og næringstak

	Villa: 10 kWp sør, 30°	Næring: 100 kWp øst–vest, 10°
Årsproduksjon	8 370 kWh	68 198 kWh
Spesifikk avling	837 kWh/kWp	682 kWh/kWp
Beste måned	juni	juni
Andel november–februar	2,3 %	1,0 %
Høyeste timeeffekt	9,1 kW	70,2 kW
Snø- og smusstap	14,4 %	11,4 %
Sum tap	23,3 %	23,6 %

Øst–vest gir lavere avling per kWp, men flatere dagsprofil og mer egenforbruk midt på dagen. Lav helning holder snøen lenger på modulene. Snøtapet er regnet med modulene montert på tak (som i snøtap for solceller); står de på stativ, slik PV-produksjonsberegningen forutsetter som standard, glir snøen fortere av og tapet blir mindre. Regn på ditt eget anlegg i PV-produksjonsberegningen.

Snølast ved Ringebu

Stedlig karakteristisk snølast på mark er 4,01 kN/m² med 50 års returperiode, regnet etter SINTEF-metoden på NVEs seNorge-serie (1976-2026, 51 vintre) i 3 × 3 km rundt punktet. Cellene ligger mellom 184 og 378 moh. Tabellverdien i NS-EN 1991-1-3 NA for Ringebu ved 197 moh. er 4,0 kN/m², så den stedlige verdien er 0,0 kN/m² høyere.

Snølasten endrer seg raskt med høyden. For en bestemt tomt, bruk stedlig snølast med tomtens adresse; verdien er beslutningsgrunnlag som ansvarlig prosjekterende kontrollerer.

Solkraft i Ringebu

Elhub har 2 444 kW installert solkraft i Ringebu (per 17. september 2026), og NVEs oversikt over solkraftanlegg teller 77 anlegg (per februar 2026). Husholdningene står for 29 av anleggene hos NVE og om lag 451 kW av effekten; næring og offentlig virksomhet for resten. Det er nummer 16 av 46 kommuner i Innlandet målt i installert effekt.

Med produksjonen over tilsvarer 2 444 kW om lag 2 000 MWh i året hvis alle anleggene var sørvendte med 30° helning. Det er et grovt anslag; faktiske anlegg har ulik retning og helning. Sanntidskartet viser estimert produksjon akkurat nå.

Klimagassutslipp i Ringebu

Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner viser 55 920 tonn CO₂-ekvivalenter fra Ringebu i 2024, 12,7 tonn per innbygger. Det er 4 % lavere enn i 2009. Største sektor er jordbruk.

Sektor	Tonn CO₂-ekv. (2024)	Andel
Jordbruk	29 539	52,8 %
Veitrafikk	17 893	32,0 %
Annen mobil forbrenning	4 748	8,5 %
Oppvarming	2 000	3,6 %
Produkter med fluorgasser	1 134	2,0 %
Avfall og avløp	562	1,0 %
Industri, olje og gass	44	0,1 %
Luftfart	0	0,0 %
Sjøfart	0	0,0 %
Totalt	55 920	100 %

Regnskapet fordeler utslipp etter hvor de skjer (geografisk prinsipp), ikke etter hvem som forårsaker dem. Kraftforbruk regnes ikke som utslipp i kommunen.

Sjekk ditt tak i Ringebu

Tallene over gjelder et typisk anlegg ved Ringebu. Solsjekk regner på ditt eget bygg: takflater og hindringer fra flyfoto, modulplassering, produksjon, investering og nedbetaling.

Eller åpne Solsjekk og søk opp adressen der.

For kommuner og fylker

Vis sanntidsproduksjonen på deres egne sider

Jobber du i Ringebu kommune, i fylket eller i et energiselskap? Ta med live solenergi-tall rett inn på nettsidene deres. Lim inn linjene under — widgeten oppdaterer seg selv, og den er gratis.

<iframe src="https://solkart.no/embed?kommune=Ringebu"
        width="360" height="220" frameborder="0"
        title="Live solproduksjon i Ringebu">
</iframe>

Velg et annet område eller se hvordan den ser ut →

Regn på ditt eget prosjekt

PV-produksjonsberegning →Regn på ditt eget tak: helning, retning, flere flater, P90 Stedlig snølast →s_k for tomta etter NS-EN 1991-1-3 NA.4.1(2)Snøtap for solceller →Månedlige snøtap for din helning og montasje Terrengkategori og terrengform →Vindlast etter NS-EN 1991-1-4, per sektor Sol og horisont →Når fjellet tar sola, og hva skyggen koster TMY Norge →Timedata for PVsyst og energisimulering

Kommuner i nærheten

Alle kommunene i Innlandet står på fylkessiden for Innlandet. Se også alle kommuner.

Kilder og forbehold

Produksjon: Solkart PV-produksjonsberegning (GET /api/pv/calc), SunPoint V6 ens_tmy30 (NORA3+SunPoint 1991-2020), terrenghorisont V3 terrain (DTM10). Parametre: 10 kWp, 30°, sør (asimut 0) og 2 × 50 kWp, 10°, øst og vest; systemtap 5 %, krystallinsk silisium, ventilert montasje, stedlig snø- og smusstap. Hentet 2026-09-18.
Snølast: Solkart stedlig snølast (GET /api/snowload/calc), SINTEF prosjektnotat 102027401 v2 (2022), seNorge SWE 1×1 km via NVE GridTimeSeries (gts.nve.no), 1976-1-1 → 2026-9-18, døgnverdier; 3 × 3 celler, 50 års returperiode, variabilitetsfaktor 1,5. Tabellverdi fra NS-EN 1991-1-3 NA tabell NA.4.1(901).
Installert effekt: Elhub Energy Data API, datasettet INSTALLED_CAPACITY_PER_METERING_POINT_TYPE_GROUP_MUNICIPALITY_DAILY (solar), per 17. september 2026. Lisens: CC BY 4.0.
Antall anlegg: NVE, installert solkraft per fylke og kommune (datasett per februar 2026), summert over næringsgrupper. Fordelingen husholdning/næring av effekten er NVEs andel lagt på Elhubs sum.
Klimagassutslipp og innbyggere: Miljødirektoratet, klimagassutslipp i kommuner (Utslippsstatistikk for alle kommuner, versjon 2026-04-21); befolkningstall fra SSB via samme fil.
Kommunesenter: Wikidata (P36), kontrollert mot Geonorge kommuneinfo; kommunenavn fra SSB Klass (standard for kommuneinndeling).

Produksjonstallene er P50-verdier for et typisk meteorologisk år (1991–2020) i ett punkt. Enkeltår varierer, og skygge fra bygg og trær er ikke med. Tak lenger fra kommunesenteret kan ha helt andre forhold, særlig i store kommuner med fjell og daler.
Snølasten gjelder mark ved punktet og er ikke en prosjekteringsverdi for et bestemt bygg; formfaktorer og fonn kommer i tillegg.
Effekten er Elhubs registrerte kapasitet på måledagen, mens antallet anlegg er NVEs telling fra februar. De to kildene er hentet på ulike datoer og teller ikke helt det samme.
Tallene er retningsgivende estimater, se bruksvilkårene.

Skal du ha solceller på bygget? EnergiSmart Norge AS prosjekterer og monterer solcelleanlegg med batteri og serviceavtale for næring og landbruk i hele Norge, med de samme verktøyene som her.

Snakk med oss om solceller